Besøk oss
Pelotongvegen 4, 3734 Skien
Ring oss
35 59 77 25
Åpningstider
Man - Fre: 0800 - 1600

Kne

 

Meniskskade /meniskslitasje

Meniskene er ekstra støtdempere i kneet som hjelper kneets funksjon. Disse kan skades, få rifter, og slitasjer, og gi smerte, hevelse, og av og til låsninger. Mediale menisk (den på innsiden av kneet, får oftest problemer , og utgjør

80-85 % av meniskproblemene. Diagnosen skjer mest ved klinisk mistanke, og ultralyd kan av og til se skade. Imidlertid er MR langt bedre for dette. Ved meniskskader bør man ikke operere for raskt, særlig hvis man ikke har låsninger. Likedan bør man ved slitte menisker og lett kneslitasje operere færre enn det som har blitt gjort, fordi nyere forskning viser at resultatene ikke er så gode som man har trodd. Trening er basis for behandling, og medikamenter,fysioterapi og akupunktur er tillegg.

 

Jumpers knee – overbelastning i kneet

Vondt kne er ofte en overbelastning

Knesmerter er blitt veldig vanlig i dag. Det er ofte flere ulike årsaker til vondt i kneet. Overbelastning er en av de mest vanligste. Jumpers knee er en overbelastningsskade. Skaden er lokalisert til undersiden av kneskålen, på innsiden av knesenen, eller medialsiden som man også kaller det. Smerter lokalisert til yttersiden kaller man «Runners knee», og er også en vanlig belastningskade.

Jumpers knee er en overbelastningsskade i senene på innsiden av kneet. Ofte har man kjent smertene over litt tid, med gradvis forverring. Det er ikke bare «hoppere» som får skaden, selv om den direkte oversettelsen sier det. Skaden ses ofte i fotball, håndball, sykkel, ski, friidrett, men også hos den vanlige mann i gaten, som har belastet kneet mye over tid. Årsakene til belastningskaden er selvsagt forskjellige, men de mest vanlige er monotone bevegelser over tid, som har gitt et øket drag på senen på grunn av spent muskulatur.

Svak hoftemuskulatur kan være en av årsakene

De fleste har som regel svak hoftemuskulatur, som gjør at hoften faller innover under aktivitet, og dermed får kneet en «innoverstilling». Da blir igjen draget på senen større på innsiden av kneet, muskulaturen blir også stram omkring hele kneet. Det samme gjelder hvis fotstillingen er skjev, da kan faller også kne og hofter inn, og draget på knesenene blir igjen feil.

Ultralyd viser betennelse i senen

Diagnostisering av jumpers knee, men også runners knee er forholdsvis lett med ultralyd. Ultralydbildet avdekker fint forandringene som skjer i senene, samt betennelser / blodkar som har vokst inn mot senen. Sammen med en klinisk undersøkelser finner man diagnosen og kan raskt sette i gang behandling.

 

God effekt med riktig behandling

Behandlingen for Jumpers knee og Runners knee er forholdsvis like. Man undersøker først fot- og hoftestilling, og ser om dette er årsak til feil drag på senene. Eventuelle justeringer på disse områdene over tid er  styrketrening/stabilisering av muskulatur i hofte, samt bytte av sko og tilpasning av skosåler hos ortoped ved noen tilfeller. For noen holder det med behandling av muskulatur omkring kneet, gjerne med bruk av nåler, samt trykkbølge behandling på selve senene, der hvor selve betennelsen sitter.

De fleste har god effekt med denne type behandling. Hvis skaden har vedvart over tid, er det også viktig å styrke knesenen med styrketrening, exentrisk trening.

 

Kneartrose

Kneslitasje handler ikke bare om mekanisk slitasje, det handler også om irritasjon/inflammasjonsprosesser i leddet. En sunn livsstil, passende dosert trening og behandling, kan forlenge et slitt ledds levetid opptil mange år. Ofte ser vi også på rtg, MR eller ultralyd . Svært slitte ledd som ikke er vonde. Forklaringen kan være at slitasjen har skjedd langsomt, og at balansen mellom hvile og aktivitet/trening har vært god. Å opprettholde styrke, balanse og koordinasjon, bidrar til ”leddvern”, og til økt helse generelt. Trening, akupunktur, leddmobilisering, kortisoninjeksjoner (vedoppblussing av leddplager) samt hyaluron-leddsmørepreparater som kan injiseres, kan hjelpe gjennvinningen av leddets balanse tross slitasje. Dersom knehelsen svikter over lengre tid tross behandling og andre tiltak, er enkneprotese et meget godt valg for mange, men først bør andre tiltak forsøkes.