Besøk oss
Pelotongvegen 4, 3734 Skien
Ring oss
35 59 77 25
Åpningstider
Man - Fre: 0800 - 1600

Albue

Tennisalbue

Tre strekkesener fester seg på et benområde stort som en lillefingers avtrykk på ytre albueknoke. Overbelastning gir strekkskader i festet i overgangen mot ben, og disse kan ofte ses på ultralyd. Før trodde man disse skadene var ”mikroskader”, men den store oppløsningen ultralyd har, viser ofte at det er større og mindre rifter det dreier seg om. Doppler viser ofte hypersirkulering inne i senen som tegn på at her jobber kroppen for å reparere en skade.

Det sier seg da selv, at dosert trening og ADL tilpasning må til i tillegg til behandling. Akupunktur, sjokkbølge, tverrfriksjoner, tøyninger og kortisoninjeksjoner er de behandlingstiltakene som er mest brukt. Operasjon kan bli nødvendig hos de mest standhaftige plagene. Injeksjoner gir raskest effekt, men det er helt nødvendig med etterbehandling og trening for å sikre mot tilbakefall.

 

Kne

 

Meniskskade /meniskslitasje

Meniskene er ekstra støtdempere i kneet som hjelper kneets funksjon. Disse kan skades, få rifter, og slitasjer, og gi smerte, hevelse, og av og til låsninger. Mediale menisk (den på innsiden av kneet, får oftest problemer , og utgjør

80-85 % av meniskproblemene. Diagnosen skjer mest ved klinisk mistanke, og ultralyd kan av og til se skade. Imidlertid er MR langt bedre for dette. Ved meniskskader bør man ikke operere for raskt, særlig hvis man ikke har låsninger. Likedan bør man ved slitte menisker og lett kneslitasje operere færre enn det som har blitt gjort, fordi nyere forskning viser at resultatene ikke er så gode som man har trodd. Trening er basis for behandling, og medikamenter,fysioterapi og akupunktur er tillegg.

 

Jumpers knee – overbelastning i kneet

Vondt kne er ofte en overbelastning

Knesmerter er blitt veldig vanlig i dag. Det er ofte flere ulike årsaker til vondt i kneet. Overbelastning er en av de mest vanligste. Jumpers knee er en overbelastningsskade. Skaden er lokalisert til undersiden av kneskålen, på innsiden av knesenen, eller medialsiden som man også kaller det. Smerter lokalisert til yttersiden kaller man «Runners knee», og er også en vanlig belastningskade.

Jumpers knee er en overbelastningsskade i senene på innsiden av kneet. Ofte har man kjent smertene over litt tid, med gradvis forverring. Det er ikke bare «hoppere» som får skaden, selv om den direkte oversettelsen sier det. Skaden ses ofte i fotball, håndball, sykkel, ski, friidrett, men også hos den vanlige mann i gaten, som har belastet kneet mye over tid. Årsakene til belastningskaden er selvsagt forskjellige, men de mest vanlige er monotone bevegelser over tid, som har gitt et øket drag på senen på grunn av spent muskulatur.

Svak hoftemuskulatur kan være en av årsakene

De fleste har som regel svak hoftemuskulatur, som gjør at hoften faller innover under aktivitet, og dermed får kneet en «innoverstilling». Da blir igjen draget på senen større på innsiden av kneet, muskulaturen blir også stram omkring hele kneet. Det samme gjelder hvis fotstillingen er skjev, da kan faller også kne og hofter inn, og draget på knesenene blir igjen feil.

Ultralyd viser betennelse i senen

Diagnostisering av jumpers knee, men også runners knee er forholdsvis lett med ultralyd. Ultralydbildet avdekker fint forandringene som skjer i senene, samt betennelser / blodkar som har vokst inn mot senen. Sammen med en klinisk undersøkelser finner man diagnosen og kan raskt sette i gang behandling.

 

God effekt med riktig behandling

Behandlingen for Jumpers knee og Runners knee er forholdsvis like. Man undersøker først fot- og hoftestilling, og ser om dette er årsak til feil drag på senene. Eventuelle justeringer på disse områdene over tid er  styrketrening/stabilisering av muskulatur i hofte, samt bytte av sko og tilpasning av skosåler hos ortoped ved noen tilfeller. For noen holder det med behandling av muskulatur omkring kneet, gjerne med bruk av nåler, samt trykkbølge behandling på selve senene, der hvor selve betennelsen sitter.

De fleste har god effekt med denne type behandling. Hvis skaden har vedvart over tid, er det også viktig å styrke knesenen med styrketrening, exentrisk trening.

 

Kneartrose

Kneslitasje handler ikke bare om mekanisk slitasje, det handler også om irritasjon/inflammasjonsprosesser i leddet. En sunn livsstil, passende dosert trening og behandling, kan forlenge et slitt ledds levetid opptil mange år. Ofte ser vi også på rtg, MR eller ultralyd . Svært slitte ledd som ikke er vonde. Forklaringen kan være at slitasjen har skjedd langsomt, og at balansen mellom hvile og aktivitet/trening har vært god. Å opprettholde styrke, balanse og koordinasjon, bidrar til ”leddvern”, og til økt helse generelt. Trening, akupunktur, leddmobilisering, kortisoninjeksjoner (vedoppblussing av leddplager) samt hyaluron-leddsmørepreparater som kan injiseres, kan hjelpe gjennvinningen av leddets balanse tross slitasje. Dersom knehelsen svikter over lengre tid tross behandling og andre tiltak, er enkneprotese et meget godt valg for mange, men først bør andre tiltak forsøkes.

 

 

Skulder

Impingement syndrom – avklemming i skulderen

Trang plass i skulderen.

Du har kanskje våknet om natten med smerter i skulderen. Det gjør vondt å ligge på siden. Av og til kjenner du det når du ligger på den gode skulderen også, når den vonde armen blir strekt over mot magen. Du har kanskje problemer med å løfte armen ut til siden, og du klarer ikke å løfte den over hodet.

Mest sannsynligvis har du impingement – eller avklemt skulder.

Overbelastning kan være årsak

Årsaken er ofte ensidig arbeid med armene. Noen jobber mye med armene over hodet, andre har trent for hardt med armene / skuldrene, noen har falt på skulderen eller fått annen slitasje av andre årsaker.

De fleste har vondt når de bruker armen, ligger på siden eller i ro om natten. Det er også vanlig å føle seg svakere i armen.

Ultralyd undersøkelsen avdekker kalk

Vi undersøker skulderen både klinisk med spesifikke tester, samt ved diagnostisk ultralyd. Undersøkelsen viser som regel trang plass i leddet allerede når man løfter armen ut mot siden. Man kan også se en betent bursa (fettpute i skulderen), samt kalk i den lille skuldermuskelen inni skulderen (supraspinatus). Har man hatt smerter over tid, med innskrenket bevegelighet, har man ofte også en stram leddkapsel.

God erfaring med behandling av vonde skuldre

Behandlingen av impingement i skulderen, kombineres både med manuell behandling, samt nålbehandling ved hjelp av ultralyd. Det er viktig å gjenskape full bevegelighet, samtidig som man styrker muskulaturen omkring. Hvis det er kalk i muskulaturen, kan denne fjernes med en nål, ved hjelp av ultralyd.

Skulderplager

Skulderplager er vanlig blant folk og det er antatt at om lag 25% av alle eldre sliter med vonde skuldre daglig.

Skulderleddet er meget komplisert og krever god bevegelighet samtidig som det må være stabilt. Det å ikke kunne bruke skuldrene normalt i det daglige kan by på mange nedturer. Ofte så er det enkle tiltak som skal til. Kiropraktorene på Porsgrunn og Skien kiropraktorklinikk har en bred erfaring når det kommer til akutte og kroniske skulderplager og kan bidra til å gjøre hverdagen lettere.

Senebetennelse

Senebetennelse i skulderen er en veldig vanlig plage folk får, spesielt unge aktive mennesker som driver med sport og mye over hode aktiviteter. Senene som oftest blir betente er sene til supraspinatusmuskelen på skulderbladet og senen fra det lange hodet til biceps som sitter på overarmen som går inn gjennom skulder kapselen og fester seg inn på skulderbladet.

Det som ofte utløser en betennelse er repeterte gjensidige bevegelser med armen. Belastningen trenger ikke å vært stor, men en lett belastning mange nok ganger om og om igjen er alt som skal til. Man kan være mer utsatt for betennelse i skuldrene når man har en dårlig holdning med fremover dragne skuldre som vil bidra til feilstilling av skuldrene og kan gjøre det tangere for senene.

Symptomene vil ofte være smerte lokalisert på siden av skulderen ved betennelse i supraspinatussenen og ofte på fremsiden av skulderen ved betennelse i bicepssenen. Skulderen kan føles tung og svak. Det vil være ubehagelig og gjøre arbeid i og over skulderhøyde.

Disse plagene kan også forekomme hos eldre, men da vil degenerering, altså tæring av senen være mer sannsynlig på grunn av redusert blod sirkulasjon og gjennom ett lengre liv, så vil gjentatte senebetennelser og langvarige betennelser lede til kronisk betennelse hvor det kan skje en forandring i strukturen i senen og gjøre senen svakere. Ved akutt senebetennelse, er det viktig å avlaste skulderen. Man kan bruke is for å kjøle ned i 10 minutter for deretter å bruke varme eller bevege skulderen innenfor smertegrensen. Dette vil bidra til en pumpemekanisme hvor vi får rask og effektiv blod tilførsel og drenering av skulderen.

Fysioterapeuten vil analysere kroppsholdningen og behandle dysfunksjoner relatert din plage.

Det er viktig å analysere nakken, brystryggen (mellom skulderbladene) og skulderbladene da disse har direkte relasjon til funksjonen og posisjonen på skulderen.

Seneforkalkning

Seneforkalkning er en skulderplage som står for rundt 7% av alle skulderplager. Det er mest vanlig mellom 30-50år og forekommer dobbelt så ofte blant damer.

Det er foreløpig ikke kjent hvorfor dette skjer, men det vi vet er at det skjer en fiber og brusk dannelse i den ene delen av senen. Kalk vil da bli deponert i senen og kalkdannelsen går inn i en rolig fase hvor den kan være litt vond eller helt smertefri. Etter en viss tid, kan det skje en betennelsesreaksjon hvor blodårer blir opprettet i utkanten av kalk dannelsen. Vite blodceller som makrofager absorberer kalkdannelsen og denne perioden kan være smertefull. Kalken opptar plass i skulderen og kan skape irritasjon.

Ved Solum Fysioterapi ser vi mange pasienter med denne lidelsen hvert år. Vi stiller ofte diagnosen på grunnlag av smertebeskrivelse og funn ved ultralyd. Et behandlingsalternativ er kalkskylling.

Frossen skulder

Frossen skulder er en svært smertefull og langvarig tilstand (1-3 år) dersom den ikke får tidlig og riktig behandling. Av ukjent årsak blir den indre hinnen i leddet, leddkapselen betent, krymper , og gir stiv og vond skulder. Senene er som regel friske ved denne tilstanden. Ofte fins det ”flere veier til Rom”, men for frossen skulder vil vi hevde at det er lite som kan måle seg med ultralydveiledet injeksjon inn i selve leddet. Dette har vist seg å være en svært effektiv behandlingsmåte, som har ”revolusjonert” måten vi ser frossen skulder på. Det er litt rart at dette ikke reflekteres i den kunnskap man finner på nettet og blant mye medisinsk personell, men vi tror det skyldes i at ultralyd er så ny en metode, at forskningen ikke har rukket å få fram nok gode studier ennå.

Diagnosen stilles først og fremst ved klinisk undersøkelse, men noen ultralydfunn gir ofte støtte til diagnosen. MR kan også av og til se tilstanden, men som sagt er det først og fremst terapeuten som ved sine tester sikrer diagnosen. Dersom man kommer til tidlig, før tilstivningen blir for stor, kan 1-3 injeksjoner kortison i leddet fjerne det meste av smertene , samt gjenopprette bevegeligheten. Dersom tilstanden har stivnet betydelig kan ikke bevegeligheten raskt gjenvinnes, men man kan få bort smerter og betennelse, slik at det nytter å tøye.

 

Hofter

Tendinoser og bursitter (slimposebetennelse)

Dette er hyppige plager rundt hoften (i skuldre også). Tilstanden er hyppigere hos damer. Typisk er det vondt ved gange, smerter ved ligging på siden, og ofte skjer en nedstrålning på låret, som av og til kan forveksles med isjias. En undersøkelse vil kunne avdekke diagnosen. Akupunktur og tverrmassasje samt kortisoninjeksjon er ofte effektivt, sammen med gradert opptrening. På ultrayd og MR vises ofte seneslitasjeskader mer enn slimposeproblemer, og man tror i økende grad at tilstanden har sitt opphav i senefestet. Av og til er tilstanden vanskelig å skille fra hofteleddsplager. I slike tilfeller kan en bedøve en struktur ved hjelp av ultralydveiledet injeksjon, og så teste på nytt rett etter for å se om smertene er markant bedre, og derved sikre diagnosen.

Leddleppeskader (labrumskader)

Disse skadene har man i økende grad blitt klar over i de senere år. De kan sammenlignes med meniskskadene i kne. Tidligere ble en del av disse feiltolket som iliopsoasbursitter. Smertene sitter som regel i lysken, og kan være av brå og stikkende karakter, men også verkende. Ultralyd og MR ser i dag mer av disse plagene, og en del klinikker har begynt å operere disse, spesielt hos yngre der det enda ikke har blitt ledsagende slitasje. Operasjonene er fremdeles noe omstridt, fordi man kjenner ikke langtidsresultatene godt nok. Forkning vil kunne belyse problemene mer etter hvert som gode studier kommer. Diagnostisk injeksjon, og eventuell kortison eller hyaluron kan hjelpe godt i mange tilfeller.

 

Artrose

Hofteleddsslitasje (artrose i hofte) har som andre  slitasjer,en betennelseskomponent. Av og til kan betennelsen være større enn slitasjen

skulle tilsi. Dette kan vi få mistanke om ved klinisk undersøkelse, samt ikke minst dersom vi ser økt leddvæske i leddet på ultralyd. En diagnostisk injeksjon av lokalbedøvelse i leddet (xylokain) kan utføres dersom man er i tvil om smertene kommer fra leddet eller fra muskulatur rundt. Også her kan en kortisoninjeksjon bedre tilstanden i lang tid, og gi mer mulighet for aktivitet og trening. I tillegg så har forkning vi st at et leddsmøremiddel (hyaluron) kan ha god effekt på mange, noen ganger i lengre tid en kortison. En ”ufordel” er at hyaluron er kostbart, men prisen har gått ned omtrent til en 1/3 av det det var for få år siden. Hyaluron har ikke kjente bivirkninger annet enn enn forbigående ømhet over få dager hos noen. Totalprotese i hoften viser svært god effekt, og har endret manges liv, når behandlig og trening ikke lenger er nok.