Besøk oss
Pelotongvegen 4, 3734 Skien
Ring oss
35 59 77 25
Åpningstider
Man - Fre: 0800 - 1600

Ultralyddiagnostikk

Ultralyddiagnostikk
På Solum Fysioterapi er vi opptatt av å kunne tilby deg det beste innen undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser. Dette innebærer at vi har valgt å inkludere ultralyd diagnostikk som en del av vår grundige undersøkelse av dine plager.

Ultralydundersøkelse er en rask og smertefri undersøkelse som er svært pasientvennlig og uten strålebelastning. Den gir, sammen med en god klinisk undersøkelse, muligheten til å stille en nøyaktig diagnose ved en rekke tilstander.

For flere tilstander, herunder skulderplager og senelidelser som tennisalbue og akillesbetennelse, regnes ultralyd som bedre egnet enn MR for å diagnostisere tilstanden.

Hva er diagnostisk ultralyd?
Ultralydbilder dannes ved at en håndholdt probe sender ut lydbølger. Når disse lydbølgene treffer muskler, sener, bein, vann og andre vevstyper, så lages det et ”ekko” avhengig av hvilken vevstype som treffes. Disse ekkoene fanges opp av proben og det kan dannes et ultralyd bilde på skjermen. Refleksjon fra bein blir hvit mens væske er sort. Andre vevstyper får forskjellige gråtoner.

Diagnostisk ultralyd gir en meget god detaljoppløsning og egner seg godt til å diagnostisere skader rundt ledd, i leddbånd, sener, muskler og slimposer. Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet som tendinopatier (fortykket og irriterte sener også kjent som senebetennelse), kalkdannelser i muskler eller sener, rupturer (avrivninger i sener, ligamenter eller muskler), blødninger, hevelser og slimposeirritasjon.

Dynamisk undersøkelse:
En ultralyd undersøkelse gir muligheten til å vurdere ledd, muskler, sener og andre strukturer under bevegelse. Dette kalles en dynamisk undersøkelse. Den store fordelen med dette er anledningen til å vurdere funksjonen i området og til de aktuelle strukturene. Ultralyd er i dag den eneste av de radiologiske teknikkene som kan utføres dynamisk med vurdering av muskler, ledd, sener og slimposer under bevegelse. Metoden har ingen kontraindikasjoner og er egnet for blant annet pasienter som ikke kan gjennomføre MR-undersøkelser av grunner som klaustrofobi, metalimplantater, pacemaker med mer. Under ultralydundersøkelsen vil man alltid sammenligne med den friske siden for å vurdere om eventuelle funn er relevante eller ikke.

Muskler:
Ultralyd er meget godt egnet for vurdering av skjelett muskulatur. Muskler har et stripete sort og hvitt utseende og muskel fibrene kan vurderes detaljert ved undersøkelsen. Ultralyd er velegnet til å loka­lisere rupturer (avrivninger) og kan avgjøre om det er en delvis eller total ruptur. Man kan også oppdage arrvev, kalkdannelser, blødninger, cyster med mer.

Sener:
Ultralyd har blitt gullstandard for vurdering av sener og har en stor fordel da strukturene kan undersøkes under bevegelse. Problemer som avrivninger, akutte irritasjoner eller langvarige endringer er tydelig demonstrert ved ultralyd. Ved seneplager ser man ofte små blodkar som vokser inn i senene. Dette kan man visualisere via det vi kaller ”doppler” ultralyd.

Nerver:
Nerver har veldig likt utseende som sener på ultralyd men kan skilles ved at sener vil bevege seg ved en dynamisk undersøkelse. Nerver som ligger i klem eller nerveknuter som kan være årsak til smerter kan identifiseres ved en ultralyd undersøkelse.

Ledd og leddbånd:
Ultralyd kan ikke brukes til å se inne i ledd men man kan finne indikas­joner på skade i leddet ved å vurdere omkringliggende strukturer. Ved skade på ledd vil det ofte ligge væske rundt leddet. Uregelmessige leddflater og enkelte brudd samt endringer i brusk kan delvis vurderes. Båndstrukturer rundt ledd kan også vurderes.

Ultralyd og rehabilitering:
Ultralyd kan også benyttes til å vurdere effekten av behandlingen. Et eksempel på dette er ved langvarige plager i sener. Gjennom behan­dlingsforløpet kan ultralyd avdekke om senen blir ”friskere” ved at den blir ”slankere” og at innvekst av blodkar forsvinner. På den måten kan man identifisere om det er behov for endring av behandlingsmetoden, avhengig av om det er fremgang eller ikke.

Ultralyd kan også brukes rent funksjonelt. Det vil si at man for ek­sempel kan se hvordan muskler aktiveres eller ikke aktiviseres når man gjør ulike øvelser. Dette brukes blant annet i forbindelse med behandling av langvarige ryggplager, der ryggmuskulaturen ofte har nedsatt funksjon.

Fordeler:
-Ultralyd er kostnadseffektivt, kort ventetid og uten bivirkninger
-Gullstandard for undersøkelse av seneplager
-Den eneste billeddiagnostiske undersøkelsen som kan gjøres dynamisk, noe som gir en unik mulighet til å vurdere funksjonen i
området.
-Presis behandling med nåler samtidig med ultralyd.
-Effekten av behandlingen og skadeforløpet kan evalueres fortløpende og nødvendig tiltak kan iverksettes raskt ved behov.
-Mulighet for å sammenligne skadet side med frisk side
-Undersøkelsen bidrar til en mer nøyaktig diagnose noe som er viktig for et optimalt behandlingsopplegg.

Begrensninger:
-Veldig avhengig av undersøkerens kompetanse
-Patologi i benstrukturer og inne i ledd kan ikke visualiseres på ultralyd

Vi tilbyr diagnostisk ultralyd, ultralydveiledet nålebehandling og kalkskylling, samt diagnostisering av muskelskjelettlidelser.

Eksempler på skader vi diagnostiserer med ultralyd:

Betennelser
Forkalkninger
Strekk
Avrivning av muskel og sener
Hevelser
Blødninger
Beinbrudd

Ultralydveiledet injeksjonsbehandling

Injeksjonsbehandling er et av mange behandlingstilbud vi har på Solum Fysioterapi. Kortison ble først tatt i bruk så langt tilbake som 1940. Medikamentet ble raskt populært, men allerede i 1954 kom de første rapportene om mulige negative effekter. Vi vet idag at kortison hemmer effekten til immunforsvaret der medikamenter injiseres. Vi kan bruke denne "bivirkningen" på en kontrollert måte for å behandle kroniske smerter i muskler og ledd.

I en akuttfase etter en skade så er det først og fremst immunforsvaret som er aktivt for å bygge opp igjen vevet. Bruk av kortison i denne perioden er svært uheldig selv om pasientene vil oppleve en raskere bedring enn ved å bare vente å se. Studier viser at en slik bruk gjør at pasientene 12 mnd etterpå med større sannsynlighet har fått tilbake smertene sine om de mottok kortison i akuttfasen.

Men når det er sagt så kan kortisonens effekt på imunforsvaret være til nytte i et behandlingsregime. Ikke i akuttfasen, men i kronisk fase. Hvis man har gått med en smerte over lang tid så vil det vokse inn blodkar i vevet for å forsøke å bygge opp igjen skadestedet. Med disse små blodkarene så følger det med små nerveender som gjør vevet svært sensitivt. Vi vet at disse nervene er mye av årsakan til at disse skadene gjør vondt ved kun små belastninger. En sene kommer til kronisk fase om kroppens immunforsvar mislykkes i å reparere skaden. Dette kan være grunnet overbelastning over tid eller hvis man har mottatt behandling med smertestillende eller betennelsesdempende medikanter i akuttfasen. NSAIDs er en medikamentgruppe som omfatter blant annet kjente produkter som Ibux, Voltaren og Brexidol. Ved bruk av et eller fler av disse medikamentene i akuttfasen så hemmes enzymene som stimulerer "byggecellene" lokalt i vevet. Disse cellene får da ikke utført sitt arbeid og prosessen går tregere eller i verste fall stopper helt opp.

Ved å undersøke smerteområdet på en skikkelig måte med blant annet ultralyd, så kan terapeuten avgjøre med større grad av sikkerhet hvilken fase skaden er i og hva som evt er nødvendig å gjøre for å få kroppen til å repearere vevet igjen.

For å være sikker på diagnosen er det ofte at vi ved Solum Fysioterapi bruker lokalbedøvelse på de smertefulle strukturerne. Vi bruker da den samme bedøvelsen som tannlegen bruker og ser da etter 10 minutter om du kan bevege deg uten smerter. Dette brukes for ikke å belaste kroppen med kortison før vi er sikre på diagnosen.

Det gir ingen hensikt å behandle en skadet sene med kortison. Det fjernen kun nervessytemets evne til å beskytte skaden i en viss periode og smertene vil på et tidspunkt komme tilbake igjen. På Solum Fysioterapi tilbyr vi en rekke behandlingsmetoder som er designet for å skape en ny inflammasjon i vevet, og på den måten trigge immunforsvaret til å igjen bygge opp igjen vevet til tilnærmet normal status. Ultralydveiledet dry needling, trykkbølgebehandling og sjokkbølgbehandling er eksempler på slike metoder som skaper en ny konstruktiv betennelse i vevet.

I noen tilfeller vil blodkarene med de medfølgende smertefibrene ikke trekkes tilbake selv om skaden langt på vei er leget. Man kan i denne fasen behandle skadestedet med blant annet kortison slik at nervefibrene brytes ned og senen igjen kan brukes og trenes på normal måte. Da har man ikke kun kamuflert en skade, men man har først fått den til å bygge seg opp igjen for så å fjerne uønsket sensitivisering av vevet som vi ofte finner ved kroniske skader.

Det finnes ingen "quick fix" på kroniske skader, men kronisk betyr ikke "for alltid". Dvs at det finnes behandlingsmuligheter som bør vurderes før man evt i siste instans tyr til kirurgi.

Ultralydveiledning av injeksjonen sikrer også presis behandling. Forskning har vist at selv erfarne injeksjonsterapeuter kun treffer rett sted med 50 % av sine injeksjoner. Dette kan være en av årsakene til at kortison har fått et tl dels frynsete rykte. Det at injeksjonen også i mange tilfeller settes på feil grunnlag bidrar også til dette. På Solum Fysioterapi er vi fullstendig oppdatert på tilgjengelig forskning samt metoder og teknikker for å sikre deg som pasient en best mulig behandling.

 

Kalkskylling

Kalkskylling

Kalkskyllingsmetoden går ut på at man under sonografisk veiledning og lokalbedøvelse, går inn i skuldersenen med en injeksjonsnål. Ultralydveiledning av injeksjonen sikrer presis behandling. Det pumpes så inn xylocain (hurtigvirkende lokalbedøvelse). Mottrykket fra innsiden av kalkdannelsen sørger for at kalken som løser seg opp skylles inn i sprøyta og nivået av kalk i senen reduseres. Behandlingen avsluttes ved at man gjennomfører en ”dry needling” av resterende kalkrester i senen for å få kroppen til å bryte dette ned selv, om det skulle være nødvendig. For å unngå en kraftig inflammasjon av den subacromiale bursa etter inngrepet settes det inn 1 ml kenacort (kortison). Denne sørger for at pasienten ikke får store smerter etter inngrepet, og siden den settes i slimposen, hindrer den ikke makrofagenes oppgave med å spise opp kalkdannelsen etter inngrepet eller tilhelningen av senevevet etter dry needlingen.

Pasienten kommer til kontroll etter 4-6 uker, hvor man vurderer behovet for å gjenta behandlingen.

Kalkskylling er en metode som etter hvert er godt dokumentert i forskningen. Det er beskrevet flere metoder, både med en og to injeksjonsnåler. Vi benytter som regel bare 1 nål.

Det er ikke alle pasienter med kalsifisert tendinose som vi kan foreta en kalkskylling på. Avgjørende for et godt resultat at kalsifikasjonen har riktig konsistens. Vi vurderer kalsifikasjonens konsistens ved hjelp av ultralyd før vi foretar inngrepet.

Kalk som gir gode resultater fremstår som en ekkorik struktur i ellers normalt senevev, og den gir noe «skygge» på bildet som angir at den har en hardere konsistens enn resten av senevevet. Kalsifikasjoner som har stått svært lenge kan gi en kraftigere skygge på ultralydbildene. Disse kalsifikasjonene er ofte ikke mulig å løse opp med skylling, og vi endrer derfor teknikk til dry needling.

Injeksjon av Hyaluronsyre i ledd med slitasje

Behandling av artrose med hyaluronsyre

Hyaluronsyre er et polysakkarid som er en viktig del av bindevevet . Det finnes også i leddvæsken.

Nyere studier viser at behandling med hyaluronsyre i smertefulle ledd som er rammet av slitasjegikt er en effektiv metode uten alvorlige bivirkninger.

Hva er Ostenil?

Ostenil er en engangs injeksjonsbehandling for å lindre smerter i kne- eller hofteartrose. Den er basert på en naturlig, sikker og utprøvd teknologi som kalles NASHA (stabilisert hyaluronsyre). Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende molekyl, som gir smøring og demping i et friskt og normalt ledd. Durolane er en gjennomsiktig gel som inneholder høye nivåer av HA (Hyaluronic Acid). Den injiseres i ledd som er påvirket av slitasjegikt for å lindre smerte, gjenopprette smøring og demping. Dette forbedrer leddfunksjon og bidrar til å gjenopprette livskvalitet. Den stabiliserte form av HA i Ostenil.

Hvor sikker er Ostenil behandling?

Ostenil er svært rent produkt og produseres uten bruk av animale materialer, slik at risikoen for urenheter er nær null. Ostenil blir behandlet av kroppen på samme måte som kroppens egen hyaluronsyre og det har ikke vært rapportert om immunologiske eller anafylaktiske reaksjoner. NASHA har vært brukt trygt i for ulike medisinske formål i over 4.500.000 behandlinger.

Hvordan virker Ostenil?

Ostenil inneholder høye nivåer av konsentrert Hyaluronsyre (HA) som etterligner effekten av naturlige HA. Det gjenskaper nivåer av HA, som er naturlig redusert under utviklingen av slitasjegikt. HA er kjent for å kontrollere smerte og har visco-elastiske egenskaper, som kan gi dempning og støtdemping i leddet. HA er også kjent for å bidra til å opprettholde normal væskebalanse i leddet og bidra til å gjenopprette normal leddfunksjon

Er min tilstand alvorlig nok for denne type behandling?

Hvis du lider av slitasjegiktsmerter i kne, hofte eller andre ledd og har smerter som ikke gir seg med smertestillende tabletter eller en god livsstil, kan du nyte godt av behandling med HA. For å finne ut om HA passer for deg, må du ta kontakt med Apexklinikken for en undersøkelse. En klinisk undersøkelse med røntgenbilder og ultralydbilder kan brukes for å avgjøre om du er en aktuell kandidat for behandlingen.

Hvordan foregår denne behandlingen?

Hele behandlingen utføres på Apexklinikken og tar ca. 10-15 minutter. Ostenil gis i form av en enkel injeksjon i kneleddet. Vi gir vanligvis en injeksjon med kortison i tillegg da det er ofte er mye synovitt(betennelse) i leddet som også trenger å dempes.

Er det smertefullt?

Det settes normalt sett litt bedøvelse før injeksjonen med HA. Det er derfor svært lite ubehag med injeksjonen. Man kan imidlertid få noe smerter senere på dagen når bedøvelsen går ut, men dette kan effektivt behandles med vanlige reseptfrie smertestillende det første døgnet.

Kan jeg gjenta behandlingen?

Ja. Behandlingen kan gjentas etter behov. Erfaringsmessig vil oppfølgende injeksjoner kunne gi ytterligere bedring.

Hvor effektiv er behandlingen?

Hyaluronsyre inne i leddene gir smertelindring på samme nivå som andre medisiner eller kortisoninjeksjoner og har en mer langvarig effekt. Vår erfaring på Apexklinikken er at selv pasienter med relativt mye slitasje har effekt av behandlingen i opptil 6 mnd. Vanlig er mellom 4-6 mnd.

Hva sier forskningen?

Det finnes mange metoder for behandling av pasienter med slitasjegikt i kneet, og for vår yrkesgruppe så er trening et viktig tiltak som kan gi pasientene varig smertelette og bedret funksjon.

For de pasientene som ikke responderer tilfredsstillende til konservative tiltak, men som ønsker å unngå eller utsette en operasjon eller protese, så finnes det nå metoder som kanskje kan gi dem langvarig smertelette.

Metoden heter Hyaluronsyre injeksjon og vi kommer til å presentere flere studier som viser at metoden er et effektivt tiltak som kan gi mange av våre pasienter tilfredsstillende resultater. Metoden er ikke ny, men stadig bedre studier og bedre kunnskap om virkningsmekanismene bak effektene gjør at vi nå lettere kan anbefale dette tiltaket for noen pasientgrupper.

Cochrane review

I 2006 ble det gjennomført en Cochrane Review av Bellamy(*1) med kollegaer. Forfatterne konkluderte med at det finnes gode bevis for at injeksjon med kortison ved slitasjegikt i kneet, og at metoden er trygg med få bivirkninger. Effekten på lang sikt er derimot usikker, og de legger til i sin konklusjon at responsen på behandling med HA (Hyaluron Acid) virker mer holdbar og varig.

Forklaringsmodeller

Flere forklaringsmodeller på effekten til HA er diskutert. En forskergruppe fra Kina så i 2009 (*2) på mulige biokjemiske årsaker. De konkluderte med at VEGF og VEGFR-2 kan være involvert i utviklingen av artrose, og den terapeutiske effekten til HA delvis kan forklares med dens evne til å påvirke VEGFR-2 i utviklingsfasen av lidelsen.

Liang(*5) kom med en studie i 2010 hvor man inngående så på hvordan hyaluron påvirker leddstrukturene. TGF-beta 1, vascular endothelial growth factor ( VEGF), connective tissue growth factor (CTGF) ble alle betydelig forøket etter injeksjonen. I tillegg promoterte behandlingen sekresjon og syntese av vevs inhibitorer, som videre førte til reduksjon I bruskdestruksjon.

Kombinasjonsbehandling kanskje det beste?

I 2010 presenterte en italiensk forskergruppe (*4) sine funn. De hadde gjort et systematisk søk i Medline, Database of Abstract on Reviews and Effectiveness og Cochrane Database of Systematic Reviews. Konklusjonen deres var at hyaluron injeksjoner var en trygg og effektiv metode for å redusere smerte og bedre funksjon hos pasienter med kne og hofte artrose.

Forskningen har i hovedsak vært konsentrert om behandling av kne og hofteplager, men Migliore(*4) med flere konkluderte med at metoden er aktuell for alle ledd med hyalinbrusk, og at det er voksende dokumentasjon som understøtter dette.

I 2011 publiserte Lee med flere (*3) en studie i tidsskriftet Journal of Back and Musculoskeletal rehabilitation. De så på effekten av injeksjon med HA i kombinasjon med Ketorlac (kortisonpreparat).

Deres konklusjon var at HA injeksjon med Ketorlac ga raskere resultat på smertelindring sammenliknet med HA injeksjon alene, og det ble ikke rapportert noen alvorlige komplikasjoner etter behandlingen.

Våre kommentarer

På tross av en sunn skeptisme i fagmiljøet knyttet til injeksjonsbehandling, så virker det som om holdningene til denne formen for behandling er i endring. Så lenge metoden benyttes på utvalgte grupper som har forsøkt andre behandlingstiltak uten tilfredsstillende, må man se med positive øyne at det finnes alternativer til kirurgi. Fagmiljøet ved Oslo Universitetssykehus og Sykehuset i Nord-Norge har gjort store fremskritt innen bruskregenerering og bruk av stamceller. Men dette er en metode som i hvert fall nå er forbeholdt yngre aktive mennesker hvor man mener en protese ikke er beste alternativ. Metoden med hyaluronsyre injeksjoner kan derfor seile opp som et tilbud til de med smerter fra artrose og hvor pasienten er motivert for å unngå operasjon.

Metoden er dessverre ikke gratis, da det ikke finnes noen refusjon for behandlingen. Den tilbys derfor kun på privatklinikker i Norge. Erfaringer fra Norge er at de fleste opplever varige symptomlette i 6 måneder. Siden det er lite eller ingen rapporterte bivirkninger ved behandlingen så er det i prinsippet kun økonomien som begrenser bruken. Injeksjon med hyaluronsyre i kombinasjon med kortison ser ut til å gi best resultat. Det er en pågående diskusjon om behovet for kortison, men mange med slike artrosetilstander har mye hevelse i leddet og ofte en synovittliknende tilstand i kombinasjon med den degenerative skaden på brusken. Det er mulig det som er årsaken til at kortison gir raskt symptomlette, men at behandling med dette alene kun har kortvarig effekt siden man ikke har adressert den underliggende årsaken til synovitten/artritten. Hyaluronsyren kan kanskje representere den manglende brikken i puslespillet som gir disse pasientene en bedre hverdag. Hvis vi trekker inn det beste fra to verdener og inkluderer et treningsregime i denne smertefrie perioden, så kan det vise seg at pasientene klarer å trene opp funksjonen i leddet såpass mye at behovet for injeksjonsbehandling minsker. Vi følger forskningen videre og håper at en studie som ser på kombinasjonen med trening og injeksjon kommer i nærmeste fremtid.